Nedre Bleiker Gård: Nye hjem i verneverdig natur

Gårdsdrift siden 1690

Nedre Bleiker gård er en gammel sveitsergård med bygg fra tidlig 1760-tallet. Låven på gården ble oppført i vinkel og to etapper; fjøsbygningen i sydøst ble bygget i 1908-1909 og stallbygningen i nordvest ble bygget i 1918. I omkring 1960 ble fjøset omgjort til grisehus som rommet ca. 1000 griser.

I tillegg til låven, bestod gården av et våningshus fra 1764, en sidebygning til våningshuset som ble brukt til låve og senere boligformål. Videre ble sidetunet innrammet av dobbel garasje og privét – også kjent som utedo.

På høydedraget over den gamle frukthagen ligger det også to gravhauger fra steinalderen. Gården er et kulturminne i seg selv, og har både automatisk fredete fornminner og registrerte naturverdier. Hvordan bygger man et helt nytt, moderne boligprosjekt i slike omgivelser?

– Så langt det lar seg gjøre ønsker vi å beholde bevaringsverdien og historien til tomtene vi jobber med. Vi ønsker at historien som allerede eksisterer, skal fortsette å leve. Det verneverdige her har kvaliteter som gir merverdi for beboerne, og er med på å gi boligene karakter og sjarm, sier Torunn Ahlstrøm, prosjektleder i Skanska.

– Mange synes nok det er fint å kunne ha en historie om stedet de bor og fortelle om den når de får besøk.

Verneverdige trær og skog på tomten

Med mye verneverdig natur på tomten var også biologene i NaturRestaurering AS en viktig del av prosjektet. De har jobbet med vurdering av konsekvenser på natur som følge av utbyggingen. Naturmangfoldet er kartlagt med markering av de ulike naturtypene i et eget kart, og det er laget en skjøtselsplan for tomten som beskriver hva og hvordan naturen skal tas vare på.

– Vi kartlegger de ulike naturtypene der utbyggeren ønsker å bygge. Ved forskrift til naturmangfoldloven er det noen utvalgte naturtyper som det ikke er lov å bygge ned. Noen naturtyper har også høyere verdi enn andre, for eksempel har en gammel edelløvskog større verdi enn et granplantefelt, forteller Kjetil Flydal, seniorrådgiver og prosjektleder i NaturRestaurering AS.

– Nedre Bleiker Gård er spesiell fordi eiendommen inkluderer to slike utvalgte naturtyper, nemlig hule eiketrær og kalklindeskog, forteller Flydal.

Gravhaugene er automatisk fredet

Nedre Bleiker Gård har totalt fire store eiketrær som kan være flere hundre år gamle. Kalklindeskog er svært sjelden, den er en artsrik skogtype en finner på kalkrik grunn – og regnet som «sterkt truet» på den Norske rødlista for naturtyper. Det er i tillegg en stor alm på tomten, også den gradert som «sterkt truet» på rødlista. I tillegg har tomta også gamle edelløvtrær som lind, ask og lønn.

– Den fredede kalklindeskogen på Nedre Bleiker Gård ga vi næring under hele byggeprosessen for at den skulle bevares slik den var og ikke dø. I tillegg til dette brukte vi beskyttelse rundt trærne for at ikke maskiner skulle ødelegge dem, forteller Torunn Ahlstrøm, prosjektleder i Skanska.

I tillegg til trær og skog er det to gravhauger på eiendommen. Tomten har bratt terreng og gravhaugene ligger på toppen, med flott utsikt mot fjorden i syd øst. Gravhaugene er automatisk fredet etter kulturminneloven.

– Siktlinjen fra gravhaugene mot sjøen var en siktlinje som ikke kunne brytes når vi skulle utvikle resten av tomten, forteller Torunn.

– Nedre Bleiker Gård har vært et veldig kult prosjekt å arbeide med, sier Torunn.

Med et bevaringsverdig tun og bygninger er det mye å ta hensyn til når man bygger. Morten Løvseth, arkitekt på prosjektet, forteller at da tegningene ble godkjent av antikvariske myndigheter, stod de der med en skissert blyanttegning i hånden.

– Det var mange runder med tegning, og når vi fikk ok var det en blyanttegning som ikke var særlig detaljert eller hadde mer for seg en det helt enkle med form. Tunet hadde også en reguleringsplan som betyr at mye er bindende for tomten, som for eksempel alléen, alle eiketrærne og kalklindeskogen. Tunet måtte også ha grusvei og naturstein skulle bevares, forteller arkitekt Løvseth.

Gjenoppbygd låve med bevart arkitektur

Å ivareta den gamle låven og dens rolle i tundannelsen, samtidig som den ble rekonstruert med nye leiligheter var et stort prosjekt. Den hadde hull i taket og skader i konstruksjonen. Her ble hver stein i granittmuren plukket ned og scannet, før hver stein fikk en kode med et siffer og så ble flyttet. Da den skulle bygges opp igjen, ble steinene plukket frem igjen og lagt i rekkefølge. Brua til låven ble også bevart, klokkespillet på taket restaurert og teglstein ble gjenbrukt.

– Gjenbruk av tegl er bra og positivt for miljøet, sier Løvseth.

I dag er låven blitt boliger fordelt på tre etasjer med takhøyde under skråtaket på 4,5 meter i noen av leilighetene. Som arkitekt skal Løvseth her gjenta både formen og materialbruken. De skal gjendikte det opprinnelige ved de historiske elementene og karakteren til bygget, som for eksempel vinduene med sprosser og å gjenskape de forskjellige proporsjonene.

– Kommer det en med stilinnsikt og kjenner igjen elementene, da har man fått tak i karakteren, sier Løvseth.

Gjennom reguleringen ble det også besluttet å restaurere garasjen – som var Norges første garasje med ventilasjonsløsning – og utedoen. De ble plukket ned og satt opp igjen på nytt fundament. I dag fungerer utedoen som fellesbod for beboerne. Sidebygningen var såpass ødelagt at den ble revet.

– Der sidebygningen tidligere lå, er et rekkehus nå i ferd med å reises, forteller Torunn.

Nedre Bleiker Gård har også et flott våningshus med en bevaringsverdig fasade hvor den tidligere eieren av gården bodde, det er solgt til en familie som skal renovere det. Det originale våningshuset er fra 1764, men ble omgjort på 1930-tallet av Arnstein Arneberg, norsk arkitekt som også har tegnet Oslo Rådhus.

Birgitte Dalsøren er markedsansvarlig i Skanska Eiendom, og var med på å utvikle prosjektet helt fra Skanska kjøpte den gamle gården i hellingen ned mot Oslofjorden.

Da den gamle låven ble gjenskapt som et moderne leilighetsbygg i en arkitektur som beholdt låvepreget og brukte mye av de opprinnelige materialene, satt hun på hjemmekontor bare et steinkast unna og fulgte med.

– Jeg så dette flotte prosjektet som vokste fram, og på et tidspunkt så fant jeg ut at «der må jeg faktisk bo»! Så glad ble jeg i dette prosjektet, forteller Birgitte.

Og selv om leilighetene ble utsolgt i rekordfart, var hun heldig og fikk kjøpe en endeleilighet som ble videresolgt. For henne er både interiøret og omgivelsene blitt det perfekte stedet å bo.

– Jeg føler at jeg har flyttet inn i et eventyr, jeg sitter og ser ut på dette gamle ærverdige våningshuset, jeg ser ut over Oslofjorden, jeg har ingen gjenboere – det er som å bo i en drøm.