– Vi ville gjøre Tigergården til noe helt spesielt

Cathrine Knudsen er prosjektsjef i Skanska Eiendomsutvikling og går sammen med arkitekt Henning Kaland på det lune terrassedekket mellom epletrær og bringebærbusker i takhagen på Himmeltårnet, den høyeste delen av Tigergården på Ensjø.

Utsikten er spektakulær, herfra ser du hele Oslo.

– En del av vår visjon var at det skal være raust og folkelig. Samtidig ønsket vi et arkitektonisk uttrykk av høy kvalitet, for at det skulle bli en berikelse også for nærmiljøet. Det krevde samarbeid med de beste arkitektene, sier Knudsen.

Fokus på sosial bærekraft

Tigergården er det første prosjektet til Skanska Eiendomsutvikling med et rendyrket sosialt bærekraftkonsept. Sammen med IN’BY Landskap og Code Arkitektur har teamet arbeidet hardt for å gjøre Tigergården til et godt sted å bo.

– Skanska har høye ambisjoner og det har vært utrolig flott for oss få jobbe med dem. Vi definerte tidlig felles mål, og har spilt hverandre gode i denne prosessen, sier arkitekt Henning Kaland, som er på besøk og ser at de aller første beboerne flytter inn.

Tigergården ligger sentralt på Ensjø Torg med kollektivtransport rett utenfor døren. Fasaden ut mot t-banen kalles «Glassgangen», og er inngangsparti for boligene i første til niende etasje.

– Glassgangen gir en spektakulær adkomst for disse leilighetene, her er det lyst og trivelig. Fra utsiden ser man de fargerike bodene og liv i gangene, i stedet for en lukket og massiv fasade, sier Knudsen.

– I stedet for å ha en smal gang, er det plass til at hver enhet har en bod og et lite sitteområde utenfor døren. Det kan åpne for en prat i det naboen går forbi, legger Kaland til.

Gjør det enklere å komme i prat

Tigergården har et eget lokale med plass til 40 personer der man kan feire bursdager eller invitere til nabotreff. Det finnes også sykkelparkering med opplegg for batterilading og et eget ski- og sykkelverksted.

– Dette kan gi deg en grunn til å oppsøke fellesarealene, og der treffer du folk. Slik oppstår uformelle møter der det er lav terskel for å komme i prat med naboene. Disse møteplassene er en like viktig del av prosjektets utforming som selve boligene. De bidrar til en rikere bokvalitet, det er sosial bærekraft i praksis, sier arkitekten.

– Det at noen sier hei og har sett deg i løpet av en dag kan gjøre en veldig stor forskjell for folk, sier Knudsen.

Takhager med hengekøye og grønnsaker

Også i de fem takhagene er det lagt til rette for sosialt liv og trivsel i ulike soner. Her er det dyrkningskasser der man kan dyrke kortreiste grønnsaker. Du kan sløve i hengekøyen, gå barbent i gresset, la ungene leke i sandkassen eller lekehuset, eller du kan nyte en lang kveld med venner.

– Det var viktig for oss at utearealene skulle utformes for å være et virkemiddel for å bekjempe den økende ensomheten i samfunnet. Her kan du føle at du er del av et fellesskap, uten at det føles påtrengende, sier Knudsen.

For at Tigergården skulle passe inn med omgivelsene var fargebruk viktig. Inspirert av teglgårdene på Kampen, rett over jernbanen, valgte man varme jordfarger; rødbrunt og mørk oker.

– De varme teglgårdene fra 30-tallet er godt likt. Det er solide, gode bygg i all sin enkelhet, og flott arkitektur. Fargene vi har valgt her slekter på fargebruken der, forteller Kaland.

Meget bra miljøprofil

Tigergården er et BREEAM-sertifisert prosjekt, det første boligprosjektet Skanska ferdigstiller med nivå «Very good». BREEAM er Europas ledende verktøy for miljøsertifisering av bygninger, og innebærer at man har fokus på miljøvennlige løsninger i alle ledd av prosjektet.

Bygget har lavt energiforbruk, og via en app kan beboerne følge med på eget fjernvarmeforbruk, vannforbruk og strøm. De kan selv gjøre individuelle tilpasninger, og betaler kun for det faktiske forbruket. Heisene i bygget er strømgenererende, og det er lagt til rette for veldig god kildesortering.

– Vi prøver alltid å tenke at vi skal lage boliger vi vil bo i selv. Og jeg kjenner jo det, jeg har jo lyst til å bo her, sier Kaland.