Samboeren trengte litt overtalelse
– Vi har aldri hatt råd til noe nytt i Oslo
Da Malin ville flytte hjem til Trondheim og Lade, var det med en lang kravliste og en litt motvillig samboer.
Begge deler fant hun en løsning på
Ville hjem til Lade
Malin skriver og tegner barne- og ungdomsbøker, og står bak den populære Nordlys-serien. Samboeren Stinius er fiolinist og stemmeskuespiller. Før de flyttet til Trondheim, bodde de i Oslo, i en sånn leilighet mange unge ender opp i: gammel, sjarmerende – og full av feil. De la mange kroner i oppussing for å heve standarden, men sola som aldri nådde balkongen, fikk de ikke gjort noe med.
De drømte om noe nytt.
– Men vi har aldri hatt råd til noe nytt i Oslo, sier Malin.
Lengselen etter å flytte hjem meldte seg. Ikke bare til Trondheim, men til Lade, der hun ble født og gikk på videregående. Og til der faren nå bor tvers over gata. For fra leiligheten hans i Østmarkveien kunne hun nemlig se Gartnersletta vokse fram.
– Jeg tenkte at hvis vi skal flytte til Trondheim, så hadde det vært fint å flytte dit.
– Det var litt motstand
Samboeren og Oslo-innfødte Stinius var ikke like klar for å forlate hovedstaden.
– Det var litt motstand, ja, bekrefter Malin.
Det som til slutt fikk overtalt ham, var muligheten for en litt mer avslappet atmosfære. Det å bo i en by hvor folk er litt mer åpne, og et kulturliv der det er lettere å få innpass.
– Det skjer masse spennende i Trondheim på kulturfronten. Og så er det kanskje litt færre folk om beinet enn i Oslo, sier han.
Økonomien hjalp også på:
– Jeg måtte trøste meg selv med at det er ganske mye billigere å bo her.
Vurderer du det samme?
Se hvilke leiligheter som er ledige på Gartnersletta nå
Lang, lang kravliste
Det skorter ikke på nybygde leiligheter å velge mellom i Trondheim, men Gartnersletta lignet ikke de andre prosjektene paret kikket på. Husene gikk ikke over fire etasjer, det var grønt mellom bygningene og de var omgitt av lave eneboliger. I tillegg visste de at dette var siste byggetrinn på tomta.
– Du får ikke den blokkfølelsen, selv om det er mange leiligheter her, sier Malin.
Kravlista hennes var både lang og detaljert:
Hjørneleilighet, balkong mot sørvest, øverste etasje uten nabo over og helst høyt under taket. Det siste er sjelden vare i nybygg. Men her var det «check, check, check». Med skråtak attpåtil.
Etter skyggelivet i Oslo var solforholdene en kjærkommen oppgradering.
– Nå kan vi faktisk ha planter, smiler hun og forteller at om sommeren har de tolv timer sol på balkongen.
For Stinius ble det å få Norges største klatresenter, Grip Leangen, som nabo et lodd på vektskålen. Det, og Ladestien, med alle muligheter til å opprettholde løpeformen etter ultramaraton.
Litt som Bygdøy
Etter 9 år i hovedstaden har Malin et sammenligningsgrunnlag.
– Lade er litt som Bygdøy. Det ligger på en liten høyde og stikker litt ut. Du har masse store, fine villaer, natur og en sjøvei du kan gå langs. Og så er det mye nytt som er bygd. Det er litt som Bygdøy og Skøyen møter hverandre, hvis du skjønner? sier hun.
– Og her har du garantien for at det ikke blir bygd mer, for det går ikke an. Det liker vi veldig godt.
Men er det like fint i virkeligheten?
Da de signerte kontrakten, hadde de kjøpt noe de bare hadde sett på en tegning, og som var innflyttingsklart først om to år. De var spente. Hvordan ville det kjennes når de faktisk låste seg inn døra?
Malin var forberedt på at det ville se mindre ut enn på 3D-bildene.
– Jeg ble veldig positivt overrasket. Det virket faktisk større. Og taket var mye høyere enn jeg trodde. Planløsningen var så gjennomtenkt, så det ble opplagt hvor TV-en, sofaen, spisebordet og alt skulle stå. Det var veldig befriende, sier hun.
Stinius, som først ikke ville flytte, er litt mer forbeholden.
– Jeg er stort sett veldig fornøyd med flyttinga. Men vi har ikke vært her så lenge, så kanskje vi skulle tatt et nytt intervju om et år, fleiper han.
– Været har vært den største tilpasningen for meg. Men da vi bodde i Oslo og det var fint vær, var det jo ikke sol på balkongen uansett.
Rom for kontor – og katter
En leilighet med tre soverom virker kanskje litt i overkant for en ung duo. Men Stinius og Malin er begge selvstendig næringsdrivende som jobber hjemmefra, så to av rommene er blitt kontorer. Hun skriver og tegner i det ene. Fra det andre høres fiolin.
– Jeg hører det jo, men jeg kan jo bare lukke døra. Det går helt fint, sier hun.
Ikke alle naboleilighetene er fylt opp ennå, så den store lydprøven gjenstår, men foreløpig har ingen klaget.
Til og med de to kattene, Mishka og Griff, trives bedre her enn i Oslo-leiligheten.
– De fant roen med én gang, og har blitt bedre venner med hverandre etter flyttingen, sier Malin.
Planer for drivhuset
Så langt har de hatt nok med å komme i orden, så plantekassene i fellesarealet får vente til våren. Men drivhuset de deler med naboene på tunet, har de allerede planer om å bruke.
– Jeg har en liten visjon om at vi går ned til drivhuset først og tar en drink der, så går vi opp til leiligheten og fortsetter, sier Malin om innflyttingsfesten.
Og kanskje blir det også musikalske innslag etter hvert.
– Jeg vet ikke hvor koselig de litt sure skalaene mine er tidlig om morgenen. Men hvis naboene vil høre, kan jeg jo spille noen små konserter i drivhuset, smiler Stinius.